Historie og longyi

Reisen

Vi valgte å ta fly fra Bangkok til hovedstaden Yangon. Du kan kjøre inn i landet, men kommer ikke så langt da. Veiene er oftest stengt for trafikk og det er kontroller over alt. Alt av fly går ut fra Yangon. Det var her vi gjorde vår tabbe. Det beste er stort sett å dra nord i Thailand til Chiang mai , for deretter å ta fly inn i Myanmar til Mandaley. Her går det bare fly inn tre dager i uken, men ingen ut. Så kan du dra sørover i Myanmar og få med deg alle severdigheter og dra ut fra Yangon. Da får du med deg både nord Thailand og nord Myanmar. Vi måtte reise tilbake fra nord til Yangon for å komme ut. Flott fly med god mat og gratis vin, kan vi få det bedre?

Historie og longyi
Myanmar, landet der alle går i skjørt eller longyi som det heter. Kun 10% av befolkningen bruker bukser. Og det er lenge etter at alle naboland har skiftet det ut med hippe bukser. Men hjemme går vel bare 10% med skjørt og det er vel kanskje like rart? De sier de bruker det fordi det er kultur og bekvemt. Mennene har oftest ingenting under, så når de luftet skjørtet eller skulle snøre det på nytt kunne du få en titt på de edlere deler. Ser for meg krangelen om morgenen mellom gubben og kjærringa om hvem som skal ha det fineste skjørtet i dag. Landet oppleves som er en reise i tid der du av og til er i det 16.århundre for så å oppleve det 21. århundre.

Burma kjenner vi litt til, men mindre kjent er Myanmar som er det offisielle navnet på landet. Myanmar har alltid vært styrt med jernhånd fra de første monarker fra det 9. århundre kom til makten ved å drepe hverandre. Før det var det Khmer rike. Storhetstiden for landet var nok det 11. århundre da Kong Bamar styrte landet. Det ble bygd templer og Stupa etter Stupa. Landet oversvømtes av helligheter inntil Mongolerne og Kublai Khan overtok. Lite er kjent fra den perioden og frem til det 16. århundre. Portugiserne koloniserte da landet og Britene tok over på midten av 1800 tallet.

Aung San Suu Kyi

Vendepunktet kom med 2. verdenskrig da Japan kastet britene på havet. Men så ble Burmeserne lei Japan og skiftet side. Sammen med de allierte kastet de ut Japan og ble uavhengig i 1946. Bogyoke Aung San var den store lederen som samlet landet, men ble myrdet da han vant valget. Men vaklende styresett og kaos preget landet til 1962 da en general med støtte fra hæren tok over. De nasjonaliserte alt og økonomien gikk i dass. I 1987 fylte folket gatene og protesterte kraftig mot styresettet. Munkene gikk i spissen for demokrati og valg. Over 3000 ble drept, men de lovet valg og lederen gikk av. Det var her Aung San Suu Kyi, datter av Bogyoke dukket opp som den store lederen. De vant valget, men alle ble arrestert og hun satt i husarrest. Hun sitter der ennå, kan forlate landet, men får da ikke komme tilbake. Hun fikk Nobels fredspris i 1991. Hun har valgt å bli i landet og er den store folkehelten. Denne historien kjenner vi til. Alt er ved det samme i Myanmar, der de gamle generaler styrer fra bakteppet. Noen av de er heldigvis døde, men nye kommer til. Myanmar er nå ett av verdens fattigste land.

Vi prøvde å besøke Aung San sin gate og se huset, adressen er Universety avenue road 54. Den første sjåføren vi spurte ristet bare på hodet og kjørte fort videre. Til den neste spurte vi bare om å kjøre til den gata, og det ville han. Vi bad han kjøre i den retningen hun bodde, men han stoppet et godt stykke fra og ble ganske nervøs. Jeg gikk ut og trasket nedover. Et stykke fremme så jeg veisperringer, og en vakt kom mot meg og viftet. Jeg tok noen raske bilder og gikk fort tilbake. Når vi kjørte tilbake var det som en krim film, sjåføren så bak og til alle sider av frykt for å bli forfulgt. Men det gikk bra.

Hvisking


Hver gang vi tok opp temaet politikk, eller nevnte Aung San, så begynte de å hviske og se seg over skuldrene. Alle hadde ører der, og frykten for å bli meldt var stor. Vi er redd for regjeringen, de har våpen, de putter oss i fengsel for mange år.

Her ser dere et typisk gatemiljø med alle de små restaurantene. Mange gjorde som denne mannen og bar rundt på restauranten til noen bestilte litt mat. Da satte de seg ned og lagde en liten middag.