Shwedagon Paya

Så besøkte vi en av verdens undrer som er Shwedagon Paya. Selv om vi begynner å bli lei templer og pagoder, så er denne bare helt noe for seg selv. Du kan nærmest føle helligheten sive ut der når du vandre rundt. Det er fantastiske bygg og en gull stupa i midten reiser seg 98 meter til vers. I toppen er det 5000 diamanter og 2000 andre glitrende steiner. Det er et 2500 år gammelt byggverket som er bygd oppå en høyde i utkanten av Yangon.

Vi gikk barfota oppover hundrevis av trappetrinn, før vi entret helligdommen. Dette byggverket, som i tillegg består av 82 praktfulle bygg, er et fantastisk skue i solnedgangen. Du får også en nydelig utsikt over Yangon.


Her så vi for første gang jentemunker. Vi prøvde å få en prat med dem, men enten skjønte de ikke engelsk, eller så ville de ikke. De var helt barbert på hodet som guttemunkene, men hadde rosa klede. Vi hadde en flott ettermiddag på høyden.


Danger, danger
Lørdagskveld tok vi oss en tur på western bar som vi hadde sett borti gata. Det er få barer her. Stort sett er det små, åpne kafeer som stenger fra 1900 og til 2200. Da alt er stengt. Etter 2200 er det omentrent ikke et menneske, eller bil å se ute. De overbefolka gatene er helt tomme, utrolig rart. Som sagt gikk vi ut en tur og klokken ble over elleve før vi ruslet hjem. Da var hele gata vår sperret av og en soldat med maskingevær satt og sa ”danger, danger”. Ok, vi giddet ikke å diskutere så mye med han, selv om han var mindre enn oss. Vi gikk en stor omvei og kom opp gata vår bak han” danger, danger ”som ikke så oss, og tuslet inn på hotellet. Det hadde stengt med gitter og slå, men åpnet opp for to trøtte fanter.
Ellers var det mye bevæpnede soldater å se rundt omkring på gatehjørnene om dagen. Utenfor større hotell og bygninger, som sannsynligvis var eid av staten, sto det små armeer av soldater. Vi prøvde å unngå alt som smakte av regjerings-eiendom (anbefalt i Lonely planet). Alt vi la igjen av penger prøvde vi å legge hos private, som gode SV’ere?