Tog og oppsummering

På grunn av våre erfaringer med buss, ville vi prøve tog tilbake. Vi leste at vi kunne bestille 1. upper class, som skulle være det fine av det fine. Det var med gode stressless seter. Toget brukte like lang tid som bussen. Bare det å kjøpe billetter er en opplevelse. Inne i det trange billettkontoret var det 3 til 4 menn. De alle tygde på en slags rød tobakk rullet inn i grønne blar. Dette får de fleste menn i Myanmar til å se ut som Drakula med den røde saften rennende nedover tenner og munn. Når de skulle spytte, for det måtte de ofte, dro de ut øverste skuff der de hadde en liten plastpose de spyttet i, eller prøvde og treffe. Så holdt de for ene neseboret og blåste en kraftig klyse på gulvet. Herlige tider, jeg måtte snu meg bort hver gang dette pågikk, for elles måtte jeg låne plastposen deres jeg også. Dere ser her bilder fra landsbyene vi rullet gjennom inne i jungelen.

Så entret vi toget og det fineste av det fine, ja, dere skjønner at her begynner ironien å skinne gjennom. Setene var store, det stemte, men å få de i ligge stilling krevde sin mann og kvinne. Liv fikk sete med pute, men det gjorde ikke jeg. Jeg måtte sette meg på nakkeputen som de heldigvis delte ut for å sove med. Nakkeputene var det fineste med hele toget, sa Liv. Vi fikk strekt på fotene, men tok de bort setene så var det en dunge med skrapjern som kjørte på skinnene. Ja, nevnte vi skinnene, tror de må ha rustet bort og at vi bare kjørte på svillene, for slik kjentes det ut. Her ser vi Liv inne i sin røde lakenpose, hun deltar i togkonkurransen – den artigste måten å sove på. Heldigvis vant hun ikke, for det var en gratis billett tilbake til Mandalay. Vi var også de eneste som lukket vinduet. Alle de andre var åpen, det var full gjennomtrekk og myggen(malaria) svirra i taket. Vi traff en liten hjerteknuser på turen som sto og stirret på oss to rare vesener.
Samme dag vi ankom Yangon tok vi fly tilbake til Bangkok.

Litt annerledesverden.

Det er en del ting du bør gjøre, blant annet kle deg skikkelig med ikke for trange klær, eller gå i korte bukser eller skjørt.. Det var tendenser til sammenstimling da Liv gikk i skjørt (over kneet) og i armløs bluse. Det var veldig varm og behovet for luftige klær var stort. Men stirringen fikk oss til å stikke inn på en butikk og skifte til bukse og skjorte i en viss fart.


På gaten sitter de med spurver i bur som du kan kjøpe fri. Det skal gi sjelen din et fortrinn, men vi vet ikke helt hvor vi får det fortrinnet. Vi slapp ut hver vår fugl som lykkelig flakset av gårde. Det virket på sjelen med en gang, følte jeg.


De fleste jenter og damer var malt i ansiktet. Malingen var mer eller mindre kunstnerisk utført. Dette var for å bleke huden, beskytte mot solen og pynte seg litt. De maste ofte om sjampo, parfyme eller penner. Når du handlet, hjalp det godt på prisen dersom du kunne tilby en kulepenn i tillegg.

Til slutt

Til tross for de harde kår og diktaturet i landet, er folket i Mandalay veldig hyggelige og vennlige. De prater gjerne med deg, spør hvor du skal og om de kan hjelpe. Ofte vil de jo kanskje tjene litt på det, men pytt, pytt. Vi følte oss på ingen måte truet eller utrygg, men du bør passe på sakene dine og gå tidlig hjem. Myanmar er veldig annerledes og setter ting litt i perspektiv, det var en opplevelse på godt og vondt.